Vi prøvde alt, men det var ikke nok. Jeg kommer til å savne deg ♥
I går tok jeg med Lotta til en spesialist på gnagere inne i Oslo. Jeg var ikke sikker på om jeg turte å kjøre henne helt dit, var redd for at hun kunne dø på veien. Så dårlig var hun blitt. Men vi kom oss fram, og hun fikk oksygentilførsel med en gang. De sa at hun allerede var halvt død.
Lotta var helt dehydrert, og dyrlegen sprøytet inn forskjellige væsker i ryggen hennes. De sa at hun måtte bli der over natta, for de ville prøve å gi henne narkose hvis hun ble sterkere, og så skulle de ta røntgen og prøver. Jeg spurte hva de trodde det kunne være, men de var ikke helt sikre. De hadde likevel en mistanke om at kanskje tarmene hadde vokst sammen.
De sa de skulle ringe samme dag hvis noe skjedde, hvis ikke skulle de ringe dagen etter. Det var forferdelig å dra fra henne der, for jeg visste at det kanskje var den siste gangen jeg noensinne ville se henne... Og det var det.
I dag tidlig ringte de meg, og det var ingen gode nyheter. Lotta hadde sovnet inn i løpet av natta, og hun var aldri blitt noe bedre slik at de kunne ta røntgen eller narkose. De fant altså ikke ut hva det var, det hele er et mysterium.
Det kom så uventa, så brått og så fort. Det var ikke mer vi kunne gjøre, men jeg er glad for at vi prøvde alt.
Nå må jeg bare tenke på alle de gode minnene, for dem er det mange av... Her er noen...

Jeg husker da vi måtte se "Tre nøtter til Askepott" sammen på TV, og Lotta fikk eget juletre og egne julegaver. Det var en koselig jul. ♥

Jeg husker at jeg skulle ønske jeg kunne krype rundt i rørene sammen med Lotta.

Jeg husker da hun fikk vinterpels, for første og siste gang...

Jeg husker jeg strikket flere hengekøyer til henne, som hun elsket...

Jeg husker at hun tok førerkortet, og var stolt som en hamster.

Jeg husker Lotta alltid ville være som oss mennesker. Hun trengte til og med egen stue.
Jeg husker alle gangene hun ville inn i skapet, fordi det bare var hennes.

Jeg husker at hun var sterk, og at hun sjelden gav opp.

Jeg husker at hun klatret opp trappa så fort hun fikk sjansen.

Jeg husker at hun våknet så fort hun hørte at vi var i nærheten, og at hun klatret oppover i sprinklene for å følge med.

Jeg husker hvordan hun ble stående og bare kikke på hendene til de andre i familien min, mens hun knuget tak i mine hender med en gang hun så dem.

Jeg husker hun syntes det var stas med påske, og at hun var min påskehamster.

Jeg husker alle gangene hun turnet i sofaen.

Jeg husker at jeg kalte henne hamsteren i det blå huset, og at hun elsket å bade i det.

Jeg husker alle gangene hun vasket seg, og at hun var søtere enn sukker.

Jeg husker første gang hun smakte jordbær, og at hun elsket det.

Jeg husker alle gangene hun sto på to bein og bare kikket på meg.

Jeg husket at jeg lagde egne leker til henne, og at hun lekte gjemsel med meg og lurte meg flere ganger.

Jeg husker at hun elsket å grave, og at jeg lo hver gang jeg kikket på henne.

Jeg husker alle gangene vi var ute sammen, og at Lotta rakk å utforske hele tomta på fem mål på bare en kort stund.

Jeg husker at hun alltid var glad og nysgjerring. Dette var en uke før hun begynte å bli dårlig, og vi ante ingenting om at dette var et av de siste bildene jeg noensinne skulle ta av henne.

Jeg husker hun lurte på om trekløvere også bringer lykke, men det gjorde den visst ikke denne gangen. Neste gang må jeg lete lengre til jeg faktisk finner en firkløver. ♥
Jeg elsker deg, Lotta ♥
Dette var noen av mine bilder, men de fleste er nå gjemt i mitt hode.. ♥
Her er de aller siste bildene jeg tok, og det blir heller aldri noen flere...

Det øverste bildet tok jeg den dagen jeg dro til dyrlegen her hjemme, en dag før jeg dro til gnagerspesialisten. Da så hun fortsatt ganske kvikk ut, men da kvelden kom, var hun totalt forandret. Bildet nederst tok jeg rett før jeg dro til Oslo, og hun ble innlagt. Det er det aller siste bildet jeg har.
Men alle de gode minnene gjør meg glad. :) ♥
